Einar er blitt sitt vante jeg igjen. Har begynt å "hoppe" veldig, tøffingen min! Han tror han hopper høyt, men egentlig så løfter han kun den ene foten. Morro å se på og så lenge han tror han er tøffere enn tøffest når han hopper så får han holde på.
Som dere ser av bildet så må man starte dyyyyypt for å hoppe høyt. ;) Fikk prøvd seg uten bleie i går og det gikk jo som forventet galt. Vi prøvde jo å si at han måtte fortelle når han skulle på do. Tror ikke han skjønte den helt, for plutselig kom det en ganske så forskrekka gutt bort til meg med bløte sokker og stilongs. Han bæsja ikke og da er jeg fornøyd egentlig.

Har jo også lest på bloggen til storesøss at hun holder på med et strikkeprosjekt til meg.I manko på rette bilde må jeg legge ut dette:
Denne reaksjonen til ungen beskriver meg ganske så godt! Koselig med strikkede gaver. Men når jeg selv ikke er noe strikkegeni, så blir jo spørsmålet: Hva skal jeg gi?
Holder jo på med tidenes strikkeprosjekt til meg selv. Ja kall meg ego, men med div feil og mangler så blir min strikkede tunika med mariusmønster i min varetekt og eie. Blod, svette og tårer sier jeg bare! Resultatet er uansett spennende å se. Vet at det er feil jeg har gjort, men den må jo ha særpreg synes jeg. Og feil/mangler er særpreg velger jeg å tro! ;)
Vel nå skal jeg gå tilbake til strikkeprosjektet mitt å nyte siste rest av kveld før jeg tar natta!
GOD HELG!
Tru om han trur at han hoppr himmelhøyt?? :)Æ syntes at du er flink som kan strikke mønster.Det er nåkka mor di ikke kan.Stripa går greit.
SvarSlettSå stilig bloggen din ble :)
SvarSlettÅåh, Einar er så søt :) Jeg kommer til å plage dere masse til høsten ;) Da kan jeg virkelig stjele den veslegutten, hehe :)
Connie: Vi glede oss! ;)
SvarSlettHehe, æ treng iiiingenting! Æ strikke den fordi æ VIL, ikke fordi æ ska ha nåkka tebake! :) Ble kjempefint med en "ansikts"løfting på bloggen :)
SvarSlett